Etikk

Etikk og moral

 

Etikk

Et sett med verdier og normer som en person eller et samfunn  faktisk har.

Etikk handler om det gode og det rette, om hvordan vi bør handle.

 

Moral

Systematisk refleksjon over hvilke verdier og normer som er gyldige. 

​

Etikk i forsvarssektoren

For forsvarssektoren handler etikk om systematisk refleksjon over hvilke normer og verdier sektoren bør ha og om hvordan disse kan komme til utrykk i praksis i forsvarssektorens virksomhet. Arbeid med etikk hjelper oss å gjenkjenne etiske problemstillinger, og dermed mulighet til å foreta gode, velbegrunnede beslutninger. På denne nettsiden skal du finne materiale som støtter opp under dette arbeidet.  

 

Generelt om etikk

Man skiller gjerne mellom to innfallsvinkler til etikk.

 

Normativ etikk

Den ene er såkalt normativ etikk. Her forsøker man å formulere og begrunne de mest fundamentale etiske prinsippene. Ved hjelp av slike prinsipper kan man i neste omgang gi svar på spørsmål om hva som er det moralsk rette å gjøre i en konkret situasjon.

 

Anvendt etikk

Den andre innfallsvinkelen er anvendt etikk. Her begynner man ikke med de grunnleggende prinsippene. Man diskuterer i stedet moralske problemstillinger knyttet til spesifikke handlinger som for eksempel selvforsvar, eller man ser på spesielle områder som for eksempel krigsetikk eller forskningsetikk. Noen som arbeider med anvendt etikk bruker prinsippene fra normative teorier for å finne svar. Andre velger i stedet å holde seg til det konkrete tilfellet eller det spesifikke området og reflektere over hva som er moralsk relevant nettopp der.  

 

Innenfor normativ etikk finner vi tre forskjellige og konkurrerende teorier.

​

Konsekvensialisme

Den ene teorien er konsekvensialisme. Ifølge denne teorien er den moralsk sett beste handling den som leder til best mulig konsekvenser for alle berørte parter. Det er noe uenighet om hva som gjør en konsekvens god, men det vanligste synet er at en konsekvens er god dersom den bidrar til velferd eller lykke.

 

Deontologi eller pliktetikk

Den andre teorien kalles deontologi eller pliktetikk. Ifølge denne teorien finnes det et sett med moralske plikter. Det er ikke full enighet om hvilke plikter dette er, men ”du skal ikke myrde” og ”du skal ikke lyve” er blant de best etablerte. Det er slike plikter som avgjør hvordan vi skal handle. For handlinger som er i strid med pliktene er moralsk gale mens de som er i samsvar er moralsk tillatelige. For deontologien er begrepsbruken svært avgjørende. ’Myrde’ er ikke det samme begrepet som ’drepe’. Derfor er ikke deontologien nødvendigvis en pasifistisk teori som forbyr å ta liv i enhver situasjon. 

​

Dydsetikk

Den sist teorien kalles dydsetikk. Ifølge denne teorien er en moralsk riktig handling den som et godt menneske med en god karakter ville valgt. En god karakter blir i dydsetikken forstått som et sett av dyder som henger sammen på rett måte. Innenfor krigetikken er det historisk sett særlig respekt, ansvar og mot som har vært regnet som kjernedydene. Og disse utgjør også i dag grunnverdiene til Forsvaret.   

​

Camilla Serck-Hansssen, leder av etisk råd for Forsvarssektoren.

​

Se også hva Mathias Sagdahl skriver om etikk i Store norske leksikon.